Jeg har ikke ord.

Sommeren pleide å være en gledens tid. Som liten jente og ungdom var sommeren til for å ha fri fra skole og mas, og å kunne gjøre hva en ville. Helst i finvær, men jeg brydde meg ikke om det regnet heller. Sommeren var til for å slappe av og nyte livet. Med venner og familie. Hele familien. Og for meg har det alltid inkludert husdyr.

Nå, i voksen alder, er sommeren blitt den perfekte årstiden for familieforøkelse. Fordi så mange andre familier kaster ut (i sin bokstavelige betydning) sine egne familiemedlemmer: husdyr. Hvorfor? Fordi det ikke passet dem å finne dyrepasser når de skal på ferie, eller fordi katten fikk kattunger den ikke skulle få, osv. Uansett grunn: dere er horrible mennesker!!

La meg fortelle dere en liten historie:

Jeg vokste opp med en nydelig langhåret hannkatt som het Buster. Han var min beste venn gjennom barndommen, og han var med oss på hytteturer. Og de gangene vi skulle på ferie i utlandet, gjett hva! Da fant vi plass til ham på en kennel, så vi kunne hente ham igjen når vi kom hjem!! Da fikk han mat og stell, selv om vi var borte, og vi barna lærte oss at dyrene også er en del av familien.

Hva lærer barna i familier som kaster ut husdyr uten mer ettertanke? De lærer at dyrene våre, på samme måte som klær, elektronikk og mat, er bruk-og-kast. De lærer at våre menneskelige behov (for ferie og rikdom) er viktigere enn dyrenes behov (for mat, stell og kjærlighet). De lærer seg også å ikke bry seg om dyr generelt.

På lik linje med å få et barn, har du et ansvar for de dyrene du tar inn i hjemmet ditt. Du har ansvaret for å sørge for at dyret blir trygg i hjemmet ditt, at det lærer seg å stole på deg, at det får mat og rikelig med kjærlighet. Vil du ikke ha kattunger, så kastrerer/steriliserer du katten. Og vil du ikke være bundet til å være hjemme hver ferie eller ikke har noen som kan passe på dyrene i sånne tider er løsningen enkel: IKKE SKAFF DEG DYR!!!!

Jeg har ikke ord for det dype hatet jeg føler overfor mennesker som behandler dyrene sine på denne måten.

Det er helt utrolig at sånne folk eksisterer i vår verden og vår tid!

Det er ikke en sjans i havet for at jeg ville valgt ferie framfor Mia eller noen andre dyr jeg har hatt.

Dere burde skamme dere!

«Pynte-topp»

Er det en ting jeg virkelig mangler i klesskapet mitt, så er det fine topper. Du vet, sånne som man nesten bare kan gå med på fest. Jeg tror jeg har to stykker, en hvit og en korall-farget. Stusselig. Selv om jeg ikke går så mye på fest lenger, synes jeg at jeg burde hatt ihvertfall en eller to til. Inspo:

fest topp

//hvit crop her //rosa topp her //svart peplum her

//hvit peplum her //hvit peplum med blonder her

//svart peplum her //rød bluse her //stripet topp her

Casual

03-juli07-2014

Jeg fikk forespørsel om å legge ut bilder av hva jeg har på meg til vanlig. Med bakgrunn i at jeg ikke kler meg så spennende til vanlig, eller noe i den duren. Av og til tror jeg ikke hjernen min oppfatter alt jeg selv sier, men det ligger nok noe i det. «Til vanlig» de siste to og et halvt årene har jo for meg vært ensbetydende med «å sitte hjemme foran tv/pc». Da blir det vanskelig å kle seg mer enn type en genser over pysjen.

Men jeg prøver innimellom, og her er antrekket jeg hadde til og fra første dag i ny jobb (egen t-skjorte på jobben, heldigvis, mindre press da). Enkelt nok – converse, svart bukse, band-t-skjorte og en slags cardigan(?) – men likevel fargerikt.

Ha en fin dag, og god helg! ♥

Finbesøk

I en liten uke (fra forrige torsdag til nå på tirsdag) har jeg hatt besøk av ei av mine beste venninner hjemmefra. Etter å ha bodd borte fra Bergen i fem år og eid egen leilighet i tre år, var det virkelig på tide med besøk fra andre enn mamma! Og det har vært så kjekt!

Selv om jeg er en smule sliten etter å ha hatt en ekstra person i husholdet noen dager, slo inspirasjonen til samme kveld som hun dro hjem. Gladboka ble både tegnet, skrevet og brodert i, jeg begynte å lese på en ny bok og spiste rester av nammisen vi kjøpte inn og lagde. Sånn er det å ha kvalitetstid med virkelig gode venner <3

IMAG1801

Dette må gjentas, Higimin! ♥