Hvor blir det av høsten da?

September er rett rundt hjørnet og her sitter jeg i jumpsuit, drikker iskald saft og har null lys på i hele leiligheten. M er ute og spyler terrassen og kattene sløver i varmen. Hvor blir det av høsten da??

SOMMERELLERHØSTELLERWHAAAT

Sånn her var utsikten fra busstoppet etter jobb i går… Og det var varmt…

Jeg ser ikke på meg selv som et sommermenneske, ihvertfall ikke nå lenger. Jeg er ikke fan av vinteren heller. For å være helt ærlig er jeg ikke spesielt glad i noen av årstidene våre. Alle er fine i begynnelsen og varer alt for lenge når det har gått en stund. Jeg liker best akkurat når det går fra en årstid til den neste. Slik det skulle vært akkurat nå.

Vi har vel hatt noen dager for en ukes tid tilbake, hvor det regnet og man faktisk trengte jakke på seg ute. Men så kom solen og varmen igjen. Og jeg liker det ikke. Akkurat nå lengter jeg etter tente lys og regn mot ruten og varm te og kakao.

Nettmobbing (helgens tankespy)

Jeg synes det er fascinerende å tenke på at det faktisk finnes drøssevis av mennesker som tillater seg å skrive stygge og sårende ting direkte til og om andre personer på nett. Det kan være alt fra direkte uttalelser som «Du suger!» til velmenende bekymringer som tar form som nedsettende bemerkninger som «Spiser du nok mat? Det ser ut som du er syk». Hvem i all verden kunne tillatt seg å si noe sånt direkte til fjeset på noen?

Si du har en nær venn som går gjennom en tøff periode. Du går ikke bort, dasker han/henne i trynet og sier «Skjerp deg/Du suger/Spis mer mat for herrens navn». Jeg ville ihvertfall ikke gjort det. Hadde det vært en nær venn, ville nok de fleste pakket rådene litt inn, trådd varsomt for ikke å gjøre det verre. Eller for ikke å si de feile tingene. Fordi vi så gjerne ville prøvd å hjelpe vedkommende. Fordi vi bryr oss.

Er det venner/bekjente som vi ikke er spesielt nære kan vi gjerne tillate oss å prate litt med andre om saken. Finne ord på hva som foregår, kanskje finne fram til løsninger sammen, eller bare ytre våre meninger om saker som engasjerer oss. De fleste vil kanskje ikke ta det opp direkte med personen det gjelder fordi vi synes at det ikke angår oss. At de som er involvert får ta det ansvaret selv.

Men er det personer vi ikke kjenner engang, kan tydeligvis de fleste tillate seg å gå i direkte angrep med sine meninger om vedkommende. Ikke fordi de bryr seg om selve personen, men fordi de har en sterk mening om situasjonene. Er dere med meg så langt? Jeg håper det.

Det er helt normalt å ville ha en mening om saker og ting. Det er helt normalt å ville prate om disse meningene, finne andre mennesker som mener det samme, eller personer som mener det motsatte og høre de forskjellige perspektivene. Det er til og med helt normalt å ville påvirke situasjonen eller personen man har en mening om. Vi vil gjøre en forskjell, vi vil endre verden. Men hvorfor gjøre det ved å bli usaklig? «Du suger» sier veldig lite om hva du faktisk har reagert på. Hvorfor «suger» denne personen? Er det fordi han/hun mener det han/hun mener? Er det fordi han/hun har oppført seg upassende?

Hvis du ikke klarer å være saklig, hvorfor gidde å slenge deg med i en diskusjon?

Og hvorfor er det forskjell på å snakke stygt til/om kjente, og fremmede?

Har dere noen tanker om dette?

Jeg slenger med en veldig fengende og veldig treffende sang: Shake it off.

I forhold til budskapet i sangen er det ironisk at mesteparten av kommentarfeltet består av ikke-fullt-så-positive-kommentarer. Haters gonna hate.

Et helt halvt år.

Jeg holdt boka tett mot brystet mens tårene rant nedover ansiktet mitt. For en fantastisk bok! Den er verdt en liten kommentar. Hadde jeg hatt forfatteren lett tilgjengelig, ville jeg gitt henne en skikkelig bamseklem.

Denne boka er både morsom og forferdelig trist. Den røsker opp i et enormt viktig tema: Livet og døden. På en så fantastisk måte – den får fram alles perspektiver.

Jeg vil dele et lite sitat med dere:

«Men jeg vil at han skal leve hvis han vil leve. Hvis han ikke vil det, og vi tvinger ham til å fortsette, du, jeg – uansett hvor glad vi er i ham – så er vi bare noen skikkelige drittsekker som tar fra ham valgmulighetene.»

10488005_10154330489555277_1176782363356805721_n

«Gjør deg selv en tjeneste og les dette mesterverket, det vil forbli hos deg til evig tid» står det på omslaget. Og jeg deler gjerne den oppfordringen videre. Til dere som ikke har lest den: Gjør det, dere kommer ikke til å angre!

Bloggutfordring!

Søte Marlene har utfordret meg til å svare på noen spørsmål, og i mangel på andre ting å gjøre (bortsett fra å male huset, kremt) så svarer jeg gjerne! Jeg har kanskje svart på mye av dette tidligere, men noen av svarene forandrer seg jo med tiden, så kanskje det blir litt andre svar denne gangen :)

1) Tre fakta om deg selv

  • Jeg MÅ spise Taco minst en gang i uken.
  • Jeg elsker å rydde!
  • Og jeg har vanvittig lyst på flere tatoveringer!

taco

2) Ditt favorittsitat

0ece538ffdf76101136defd4014fbe56

«Don’t wish for it, work for it.» Det kan gjelde jobb, trening, forhold. Alt. Du må gjøre en innsats for å få det som du vil, det hjelper ikke uansett hvor mye du ønsker det om du ikke jobber for det.

3) Din drømmejobb

10e732336951395540be4d93bf470293

Min drømmejobb må være førskolelærer/pedagogisk leder på en småbarnsavdeling i en forholdsvis liten barnehage. Men egentlig er jeg fornøyd så lenge jeg får jobbe med barn. Akkurat nå jobber jeg i lekebutikk, og det er en sann fornøyelse å ha små barn innom, ihvertfall hvis de er pratsomme og skal betale selv. Da smelter jeg litt der jeg står. Sukk, barn er herlige!

4) Tre favorittsanger

Mikael Paskalev – Jive Babe

Eagles of Death Metal – Speaking in Tongues

Parov Stelar – Booty Swing

 

5) Tre ting du er stolt av:

  • Jeg er stolt over at jeg aldri ønsker å få mer enn jeg fortjener.
  • Jeg er stolt over at jeg har klart å overvinne mange av mine indre demoner.
  • Og jeg er stolt over at jeg har klart å fått meg en jobb igjen, en jobb jeg faktisk trives i og klarer meg forholdsvis godt i.

6) Din aller beste reise

IMG_3924

Jeg har ikke reist lenger enn til Bergen på lenge. Og mange av familieturene våre har ikke blitt slik vi har villet, av ulike grunner. Så den beste reisen min må være sydenturen vi var på i februar. Den var heller ikke akkurat sånn som vi ville, men vi hadde det så koselig sammen at det virkelig ikke gjorde noe. Jeg synes det var supert å komme seg bort fra alt som var av mas og styr, kose meg på hotell med min kjære og min mamma, med all inklusive og et eget hotellrom å trekke seg tilbake til. Det er lenge siden jeg har badet så mye i basseng også. Jeg storkoste meg. Sånne turer må det bli flere av! <3

7) Fem mål du ønsker å oppnå

  • Ta lappen, helst innen et år fra nå.
  • Få en god jobb når jeg er ferdig utdannet.
  • Bli mamma.
  • Bli gammel sammen med Magnus.
  • Klare å stole på meg selv og andre.

8) Topp fem favorittblogger

Jeg må innrømme at min interesse for bloggverden har dabbet litt av i det siste, men det er noen blogger jeg må innom med en gang jeg ser de har lagt ut noe nytt: Marlene, Maria, Ulrikke Lund, Cathrine og Lise.

9) Ditt framtidige hjem

jee9601b3e8301ad84a8e8de2525474dcc

Mitt framtidige hjem skal være et levende hjem. I konstant forandring. Et sted fylt med kjærlighet og hodeskaller. Blonder og svarte kjøkkenbenker. Det skal være rom for alle som ønsker å være der. Mine venner, Magnus sine venner, våre barns venner og øvrig familie. Det skal være en plass hvor man ikke trenger å banke på, men bare kan gå rett inn og rope et hyggelig «hallo?» innover i hjemmet. Det skal være lov å søle, lov å slappe av, lov å hoppe og sprette og høre på høy musikk. Lov å leve, rett og slett. Det skal være moderne, men med mange innslag av personlighet. Det skal være et fristed for oss voksne og et lekeslott for barna. Det skal være vår verden, som vi kan dele med dem vi er glad i.

10) Ditt liv om fem år

Jeg har allerede skrevet et innlegg om mine ønsker for livet om 10 år. Om fem år er jeg 28 og et halvt år, jeg har vært ferdigutdannet i fire år, og forhåpentligvis har jeg jobbet siden da. Jeg har store ønsker og håp om å føde barn innen fylte 28 år, og det er stor sannsynlighet for at vi har flyttet fra leiligheten vi nå bor i. Kanskje har vi også klart å bestemme oss for hvilken hund vi vil ha. Men det viktigste er at jeg fortsatt har Magnus, Mia og Corona.

IMG_2850

Utfordrer videre:

Jeg utfordrer Marthe og Anna, fordi dere ikke blogger hvis ikke dere har noen grunn. Klar-ferdig-blogg! (sånn at jeg har noe å lese) :)